Med sotede øyne og svulmende lepper ønsker Roja sine følgere i sosiale medier en god dag fra en bar i den tyrkiske badebyen, Alanya. Hun kjenner de lange blikkene fra felles landsmenn idet hun hever rødvinsglasset til en skål.

– De ser meg og tror jeg bare er en dum 40-åring som ikke vet om annet enn det frie, europeiske livet, sier Roja.

– Men de aner ingen ting om hvilket liv jeg har levd.

Hun har for lengst kastet den svarte niqaben som bare viste øynene. Den er erstattet med miniskjørt, dyp utringning og ettersittende skinnjakke. For Rojas foreldre fremstår det nedverdigende. For noen fremstår det selvopptatt og falskt. For Roja er det bare frihet. Full frihet — fra det som en gang var.

Den turistifiserte stranden i Alanya er et yndet sted både for rekreasjon, sosialisering og photoshoots til sosiale medier for den utradisjonelle barnebruden.

Da hun prøver å ta livet sitt for første gang er hun bare 11 år.

Jeg var en rebell allerede da. Faren min tok meg inn på badet og slo meg med en lenke, forteller Roja, som den gang het Fatima — oppkalt etter Profetens favorittkone.

Dødsangsten sitter fortsatt i kroppen.

Hele kroppen min ble lilla. Jeg var livredd for at han skulle drepe meg. Samtidig orket jeg ikke tanken på å leve én dag til.

Bare fire meter skiller henne fra døden der hun står på taket. Hun gjør seg klar til å la den mørke stillheten omfavne henne helt da noen skriker. Det er lillesøsteren, Dicle. Fatima overlever, men uskylden i henne dør den kvelden.

Roja som liten jente i Alanya sammen med to av sine søsken. — Jeg hadde ingen barndom. Derfor lever jeg barndommen nå, sier 45-åringen.

– Jeg skalv over hele meg, sier Roja.

Stemmen er rolig og myndig. De kullsorte øynene viker ikke fra kameraet når hun minnes en av de verste dagene i hennes liv; bryllupsdagen.

En hvit niqab skjuler blåmerkene den 13 år gamle bruden har fått ukene før bryllupet. Ringen på fingeren viser forpliktelsen til en fetter hun aldri har møtt. Det eneste hun vet er at han er åtte år eldre enn henne og bor på andre siden av landet — i de øst-tyrkiske fjellene.

12 år gamle Roja på jobb som juice-selger, ganske nøyaktig ett år før hun står brud, langt borte fra multikulturelle Alanya.

Hele 1 av 3 ekteskap i Tyrkia involverer mindreårige, ifølge den tyrkiske helse- og befolknings undersøkelsen fra 2014. Mørketallene er trolig store, siden mange gjør som Fatimas familie og gjennomfører seremonien men en uoffisiell imam til stede, uten å søke myndighetene først.

– Jeg var sikker på at noen kom til å voldta meg hvis de så hvor redd jeg var, sier barnebruden, som fortsatt er gift med sin mann i dag, 31 år senere.

– Det jeg skal fortelle nå må du fortelle til alle du kan, ber Roja, som sammenligner forholdene i lokalsamfunnet hun kom til med Den islamske stat (IS).

Folk må vite hva som foregår bak de lukkede dørene også.

Roja (øverst til venstre) som 14-åring sammen med syv av sine 24 søsken. Kvinnen nede i midten er brorens kone. Hennes tre søstre i bakre rekke har alle engasjert seg politisk for kurdiske og kvinners rettigheter. En av dem er fengslet med kontaktforbud, den andre ble drept i krigen på 80-tallet.

Døren lukker seg bak 13 år gamle Fatima og hennes ektemann denne bryllupsnatten. Nå er det bare dem to.

– Hele tiden gråt jeg. Jeg var livredd, forteller Roja.

Han spør ikke om blåmerkene, men Fatima lovet allerede som 13-åring at en dag skal hun fortelle alt, også til dem som ikke vil høre.

De låste meg inne på rommet og banket meg da jeg nektet å gifte meg.

“Far slo hardest av alle. Det gjorde han alltid.

Det blir en bratt læringskurve for den 13 år gamle kona. Den samme jenta som brukte ettermiddagene på å gå barføtt i den varme Alanya-sanden og selge juice til turister står nå med hakke i den i den iskalde fjelljorden, iført heldekkende hijab.

– Jeg kunne ikke lage brød en gang. Svigerfamilien min var helt forferdet, smiler Roja og rister på hodet.

Alt husarbeid må gjøres for hånd. Elektrisitet og innlagt vann finnes ikke i mils omkrets. Musikken blir Fatimas flukt.

En av 12 år gamle Rojas favorittsanger. Opus´Life is life herjer hitlistene og Alanyas strender på 80-tallet, og blir med Roja helt opp og inn i de østtyrkiske fjellene.

Jan Jacobsen og blogger Roger Endre (bunnytrash) bakerst. Laila Merete Brox foran med Suzan til venstre og Roja til høyre.

De engelske popsangene hun nynner på tar henne med tilbake til den varme sanden i Alanya. Svigerforeldrene mener hun gjør skam på hele familien med disse sangene. I det lille lokalsamfunnet føler hun fremmedes blikk i nakken.

– Svigerforeldrene mine ville kontrollere alt jeg og mannen min gjorde, hva vi spiste, hva vi drakk, hva jeg hadde på meg, hvilken musikk jeg skulle like…. Alt, sier Roja.

– De andre folkene der oppe pekte og lo når de hørte meg synge. Det var ekkelt, men jeg bare fortsatte.

For Fatimas unge ektemann begynner det å bli ubehagelig.

Familien er nå alvorlig bekymret over at han ikke har mer kontroll over denne innflytter-jenta som snart skal gi ham en sønn.

“Han visste han aldri kunne overtale meg til å bli som dem. Derfor brukte han andre metoder, sier Roja.

I følge en rapport fra det tyrkiske familiedepartementet oppgir fire av ti kvinner i Tyrkia å ha blitt fysisk eller seksuelt misbrukt i løpet av livet.

Gravide Fatima begynner å smugrøyke for å lette på trykket.

– Han tok meg på fersken. Flere ganger. For å straffe meg stumpet han sigaretten på huden min, sier Roja og viser fram brennmerker på brystet og magen.

Stemmen er fortsatt like myndig. Blikket like fast.

Fatima kommer seg på bena igjen og føder sin førstefødte, Selim, 14 år gammel. Graviditeten er en enorm påkjenning en fødsel er for den unge kroppen hennes. I følge er svangerskap og fødsel den vanligste dødsårsaken blant tyrkiske kvinner i alderen 15–19 år.

– Det føltes bare som en dukkebaby, sier Roja.

Først nå viker hun med blikket. Det blir stille. Hun lar mobilkameraet filme opp i taket mens hun forteller videre.

“Jeg var bare et barn som fikk ansvar for et barn. Det var ingen morsfølelse der.

I mens er mannen i militæret. Det gir den unge moren frihet til å tøye grensene. Mer enn noen gang føler Roja hun må stå for prinsippene sine for å unngå at sønnen ender opp som faren.

– Jeg sa til svigerforeldrene mine at jeg hatet niqaben. Virkelig hatet den. De sa jeg måtte ha den på, men jeg nektet.

Tre måneder senere går ektemannen med på å flytte tilbake til Alanya. Fatima selger gifteringen for å finansiere en ny framtid for den lille familien.

Den heldekkende niqaben ligger igjen i de øst-tyrkiske fjellene.

Siirt, den kurdiske landsbyen mellom de østtyrkiske fjellene hvor barnebruden Roja levde de første årene som gift. FOTO: Cityprictures.net

I skjul fra foreldrene, tilbake i hjembyen, begynner Fatima å lese aviser og revolusjonære bøker av revolusjonære kurdiske feminister. Når hun er ferdig brenner hun dem, i frykt både for myndighetene og familien.

– Kontrollbehovet til foreldrene mine var like stort som mine svigerforeldres. De trodde de kunne bruke mannen min til å banke fornuft i meg, men det gjorde meg sikrere på at jeg hadde rett, sier Roja.

17 år gamle Roja og faren.

For å få rå til å flytte ut fra foreldene hennes søker hun jobb, men uten hijab blir hun avvist hver eneste plass hun søker.

– Jeg kom til at det var bedre å tjene mine egne penger med hijab på enn å være avhengig av mannen min uten hijab.

Slik går det til at Roja går på jobb med hijab og kaster den så snart hun forlater jobben. Folk hvisker og tisker i Alanya også, men nå har Fatima de kurdiske feministene og barna til å inspirere seg. Hun er nå 18 år og trebarnsmor.

– Når foreldrene mine innså at de verken kunne kontrollere meg eller mannen min begynte de på barna mine.

Det er dråpen som får begeret til å flyte over for Fatima.

For andre gang pakker familien på fem sakene og flytter fra foreldre og svigerforeldre, til andre siden av Alanya.

Først da fant jeg meg selv, sier Roja.

— Naturen har alltid vært terapi for meg, sier Roja, som ofte deler bilder av seg selv med Alanya i bakgrunnen for å lokke de mange turistene som har vendt et terrorrammet Tyrkia ryggen de siste par årene.

For å markere starten på et nytt liv bytter Fatima navn til Roja, som betyr «solskinnsdager» på kurdisk.

– Jeg ville vise at jeg ikke aksepterte uten videre flertallets tradisjoner og regler. Jeg tenkte at også jeg kan forandre kvinnerollen. Jeg tok av meg hijaben.

Roja snakker med kvinner i slekten og nabolaget for å gi dem trygghet til å gå sin egen vei. De samme verdiene ønsker hun også å gi sine egne barn. Etter hvert som de vokser opp legger Roja til rette for at de kommer i kontakt med vestlige turister. Hun inviterer fremmede turister med hjem, drar med barna på stranda og skaffer dem arbeid i turistindustrien.

“Tanken på at barna skal aldri gå gjennom det jeg har vært gjennom har hjulpet meg å holde ut, både i ekteskapet, og overfor familie og lokalsamfunn.

Eldstesønnen startet turistbutikken Nordic Shop, hvor hele familien jobber. Datteren Suzan har i studert turisme og vært på utveksling i Latvia. Den ultimate triumfen var da eldstesønnen og hans nederlandske kone ga henne et barnebarn, som får vokse opp i Nederland.

Roja med dattaren Suzan, den nederlandske svigerdatteren Aniice og sønnene Selim og Çağdaş, hvis navn betyr “samtid”.

– Da jeg så henne for første gang var det noe som skjedde, sier hun.

– Jeg gråt, men denne gangen var det av glede. Jeg kjente meg som en mor, ikke en mormor. Jeg skjønte med en gang at det var denne følelsen jeg skulle hatt overfor mine egne babyer.

Instagram-kontoen hennes levner liten tvil om at vi har med en stolt mormor å gjøre. I skrivende stund har hun postet fire bilder av barnebarnet bare de siste timene.

Roja og datteren Suzan skyper med eldstesønnen Selim og barebarnet i Nederland.

Den unge mormoren tørker raskt bort en tåre fra øyekroken, trekker pusten dypt og smiler.

– Morsfølelsen. Ingen ord i verden kan beskrive den følelsen.

– Hvilke råd vil du gi henne og alle andre jenter med livet foran seg?

Ikke la samfunnet eller flertallet legge rammene for livet ditt, kommer det kontant fra barnebruden.

– Jeg lever ungdomstiden min nå og nyter kunne å lytte til musikk, danse, shoppe og lese meg opp på vitenskap, filosofi og politikk uten at noen stopper meg, sier Roja, som føler seg mer som en vennine enn mor for datteren Suzan.

Engasjementet hennes er nå så kjent i Alanya at hun er blitt bedt om å stille til valg for et sentralt politisk verv i for et progressivt kurdisk parti, men hun avslo.

«Mennesker som uttrykker politisk uenighet, spesielt i forbindelse med kurdiske saker, blir utsatt for utstrakt bruk av trusler om vold og straffeforfølging i Tyrkia», heter det i Amnesty Internationals årlige rapport for 2016/2017. Men å tie er intet alternativ for Roja, som oppfordrer alle til å dele historien hennes.

Jeg vil si til alle kvinner, uansett hvor dere bor i verden — unge som gamle: ikke aksepter noe bare fordi religionen din sier det, tenk deg om først og implementer det som hjelper deg å være sterk, fri og kjærlig.

-Dyr, barn og natur får frem det beste i mennesker, men da må det ikke påtvinges utenfra, mener Roja.

Fetteren Faisal, som har sittet ved hennes side hele tiden, nikker stolt og bryter inn.

– Familien min så på Fru Roja som djevelen før. Nå er det mange av oss som ser på henne som en helt, sier han.

Hun startet en revolusjon for kvinners rettigheter i vår familie, og jeg føler på meg at det er bare starten.

Skrevet av Alice Tegle:

https://medium.com/@Alicetegle/denne-barnebruden-ble-h%C3%A5net-og-trakkasert-for-sin-egenr%C3%A5dighet-ce80e1b4cfb5#.7447hg9xz

Mindre redigeringer av Roger Endre for ‘bunnytrash’ blogg.

Håper vi sees snart kjære Roja og Suzan <3

Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#alanya #tyrkia #tvangsekteskap #barnebrud #barnemishandling #mishandling #religion #politikk #islam #hijab #burka #nikab #rebell #rebelheart